Monumental skulptur i bronse har en lang utviklingshistorie. Tidlige bronseskulpturer ble først og fremst assosiert med offerriter, religion og maktsymboler; mens monumental skulptur i moderne forstand ennå ikke hadde dukket opp, ble bronse allerede brukt til å skildre figurer, dyr og viktige hendelser. Materialets holdbarhet sørget for langtids-bevaring av mange verk, og la grunnlaget for den fremtidige utviklingen av monumental skulptur.
Med veksten av byutvikling og offentlig kultur, ble monumental skulptur gradvis et viktig medium for å registrere historie. Mange nasjoner begynte å bruke skulptur for å minnes historiske skikkelser, krigshendelser og viktige stadier av sosial fremgang. I denne perioden la bronseskulpturer større vekt på den menneskelige figurens realisme og uttrykksfulle ånd; typisk plassert i offentlige rom som torg, parker og minnehaller, ble de integrerte deler av det urbane landskapet.
Uttrykksformene i monumental bronseskulptur ble stadig mer mangfoldige. Kunstnere beveget seg utover tradisjonell realisme, og inkorporerte elementer av abstraksjon, overdrivelse og symbolikk. Fagstoffet utvidet seg også fra markeringen av helter til å omfatte vanlige arbeidere, sosiale begivenheter, kulturelle tradisjoner og kollektivt minne, og bringer dermed monumental skulptur nærmere hverdagsmenneskets liv.
Moderne monumentalskulptur i bronse legger større vekt på forholdet mellom kunstverket, dets miljø og publikum. Kunstnere designer verk som integrerer det spesifikke byrommet, den historiske konteksten og de kulturelle egenskapene til stedet; noen stykker bruker til og med interaktive eller åpne konsepter som inviterer publikum til deltakelse. Til syvende og sist har monumental skulptur i bronse utviklet seg fra en enkel minneform for nedtegning av historie til et betydelig medium som kombinerer kunst, kultur og offentlig rom.
